Tysk bergverkskunnskap

Det gikk så langt at norske offiserer, også kjent som agenter, tilbød tyske gruvearbeidere reisepenger og privilegier hvis de ville dra til Norge. Den faglige ekspertisen deres hadde naturligvis innvirkning på kontraktene og lønningene. Etter hvert ble Bergverksakademiet på Kongsberg den fremste opplæringsinstitusjonen for bergkadettene.

Det var få som kom direkte fra Tyskland til Røros. De fleste var sannsynligvis av tredje generasjons tysk opprinnelse. I de tidligste periodene utgjorde omtrent 40% av offiserene og 10% av gesellene tyskere, mens det i perioden frem til 1700 sannsynligvis var 85 tyskere ansatt ved Verket. De fleste av dem ble også værende ved Verket.

De tyske bergfolka ble betraktet som de dyktigste i Europa og var vel ansett hos mange fyrster. Derfor er det ikke overraskende at mineralogen Georg Bauer (1494-1555) fra Chemnitz i det gamle Øst-Tyskland var blant de første som skrev et omfattende verk om bergverksdrift. I trÃ¥d med den vanlige skikken blant lærde menn pÃ¥ den tiden, oversatte han navnet sitt til latin, og ble derfor kjent som Agricola. Selv om han skrev sine rikt illustrerte «Tolv bøker om berg- og hyttedrift» pÃ¥ latin, ble de raskt oversatt til tysk av universitetsprofessor Philipp Bech fra Basel.

Ifølge Agricola, så skulle bergmannen være i besittelse av omfattende kunnskaper, for i det hele tatt å være skikket til å være bergmann. Skal man tro det han skrev i sine bøker, så måtte bergmannen være kyndig i:

…filosofi, for at kunne finde til de letteste utvinningsmetoder og for at kunne finde fram til den beste nytten man kunne ha af de produserte ertsene. For det andre maa han være vel bevandret i medisin, slik at han kan sørge for de andre bergarbeiderne, for at de ikke skal bli hjemsøkt af sykdommer som de er særlig truet af. For det tredje maa han være kjent med astronomien, for at lære at kjende himmelsretningerne og paa den maaten være i stand til at kunde bedømme utbredelsen af ertsgangerne. For det fjerde maa han kjenne maalene, slik at han paa den ene siden kan maale hvor dyp en sjakt maa bli gravet slik at den naar fram til stullene, og at han paa den andre siden skal kunde sette grænser i enhver grube, særlig i dybden. Han skal som det neste ogsaa være bevandret i regnekunsten, slik at han til enhver tid skal kunde beregne kostnaderne for verktøy og arbeid. Ogsaa byggekunsten skal være ham kjent, slik at de forskjellige maskineriene og grundbygningerne kan bli laget af ham selv, eller at han i det minste skal kunde vise andre maaten at gjøre dette paa. Tegnekunsten skal paa samme maate være ham kjent, slik at han kan tegne modellene til alle verktøy og maskiner. Endelig skal han være kyndig i retten, og da særlig bergretten, slik at han paa den ene siden ikke tar noe fra de andre, og paa den andre siden ikke begjærer noe som ikke tilstaar ham, og slik at han ogsaa kan overta arbeidet med at meddele de andre rettslige beskjeder. Af den grunn er det nødvendig, at vedkommende som utviser interesse for at lære mer om berg- og hyttedrift, leser disse og vÃ¥re andre bøker ivrig og med omhu…