Lars Geithe
Lars har etter hvert innsett at han fremdeles holder på med sommerjobben sin.
Kobber, et tungmetall med en tetthet pÃ¥ 8,92 g/cm³, utgjør omtrent 0,0045% av jordskorpen. Det er kjent for sin karakteristiske røde farge og er relativt mykt, seigt og strekkbart. Kobber smelter ved 1083°C og koker ved 2567°C. Navnet «kobber» stammer fra øya Kypros i Middelhavet, hvor det ble utvunnet i stor skala allerede i oldtiden. Sammen med sølv og gull er kobber blant de metaller som har vært kjent lengst blant mennesker. Kobber brukes ogsÃ¥ i legeringer som bronse (med tinn, i forholdet ca. 90/10) og messing (med sink).
Bronsealderen i Norges historie kan defineres gjennom funn av importerte råvarer for bronsemetall og ferdigstøpte gjenstander. Selv om det muligens ble brukt noe norskprodusert kobber, ble tinn ikke fremstilt her i landet for å legere kobberet.
Kobber har mange nyttige egenskaper, noe som gjør det ettertraktet for ulike formål. Dens gode ledningsevne og formbarhet gjør det spesielt egnet for bruk i elektriske apparater. Kobber har lenge vært det foretrukne materialet for elektriske kabler på grunn av dets ledningsevne, men det er nå ofte erstattet av aluminium på grunn av aluminiums lavere vekt og lavere pris, til tross for aluminiums dårligere ledningsevne.
Kobber dannes i en rekke mineraler, hvorav de fleste er svovelforbindelser kjent som sulfider. Det viktigste kobbermineralet er kobberkis (CuFeS2), som er utbredt i mange av våre kisforekomster. Kobberinnholdet i disse malmtypene, sammen med sink, bly og sølv, utgjør den viktigste økonomiske grunnen til drift av slike komplekse malmer. Eksempler på slike malmer finner vi ved gruver som Røros, Løkken og Sulitjelma. I en periode på omtrent hundre år fra rundt 1870 ble flere av disse malmtypene også utnyttet for uttak av svovelkis. Dette førte til at kobberproduksjonen noen ganger var større enn den ellers ville vært om forekomstene bare ble drevet med tanke på kobber.
Noen av Norges nikkelforekomster har ofte inneholdt like mye kobber som nikkel. Flere av disse forekomstene ble opprinnelig startet som kobbergruver og har bidratt betydelig til kobberproduksjonen i landet. Selv Norges eneste gullgruve så langt, Bidjovagge i Finnmark, startet opprinnelig som en kobbergruve. I dag er de fleste kobberforekomstene i Norge uttømt, men det pågår seriøse forsøk på å finne metoder for å utnytte restmalmene, selv om de er magre og ikke lenger lønnsomme for tradisjonell drift.
Leksikon
Kobber
Cu, lyserød, seigt, strekkbart, temmelig mykt I-, II- og sjelden III-verdig metall. Ordenstall 29. Senlatin: cuprum, eller: aes cyprium, ‘Erts fra øya Kypros’.
-glans
Mineral, kjem. kobbersulfid, Cu2S, chalkosin.
-gull
Tombak. Kobber-sink legering for uekte smykker. Fransk: ‘tombac’, ‘tombak’, ‘prinsmetall’ – spansk: ‘tumbaga’ – fillipinsk: ‘Tagalog tumbaga’ = Blanding av gull og kobber.
-irr
Fransk: ‘Verdigris’, oksydert, ‘rustet’ kobber.
-kis
Messinggult mineral. Kobber-Jern sulfid, CuFeS2.
-oksyd
Rødkobbererts.
-skum
Rombisk kobber-arsenikk mineral. Forvitringsprodukt, tirolit.
-skifer
Svart bitumenholdig skifer med opp til 3% gehalt kobber og små mengder edelmetaller. -spat
Malakitt.
-vitriol
Blått, triklinsk kobbersulfatmineral. Kobber-(II)-sulfat.
Kobber er omtrent det 25. vanligste elementet i jordskorpen, vanligvis i sammenheng med andre metaller, som f. eks. sølv, gull, bismut og bly. Selv om kobber finnes i de fleste steder i verden, så er den største forekomsten å finne i Andesfjellene i Chile, i form av porfyritt (gammel-vulkansk bergart) kobber.
Kilder
- En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene». Ottar Jøsang. Utgitt Oslo, 1964.
- «Rørosfeltets malmforekomster med geologi». Karl Øystein Pettersen, (ikke publisert) [gjengitt med forfatterens tillatelse].
- «Malmer og mineraler - Kobber (Cu)». Gunnar Juve.
[lmt-post-modified-info]




