Kort informasjon om Røros

Ifølge en lokal legende var Hans Olsen Aasen (1557-1673), en reinsdyrjeger og bonde, på jakt i Storvola en dag i 1644, et fjellparti en mil øst for Røros. Mens han jakter, feller han en reinsbukk. I kampen for livet, sparket reinsdyret vekk mose og lyng fra bakken, og under dette oppdaget Hans en skinnende stein. Dette var den første kobbersteinen som la grunnlaget for Røros Kobberverk.

Røros ble formelt etablert i 1644 og gjennomgikk en omfattende gjenoppbygging etter at svenske tropper ødela plassen i 1678 og 1679.

På 1600-tallet ble betydelige deler av kron- og kirkeeiendommene solgt for å avhjelpe gjeldsbyrden som de nordiske rikene hadde akkumulert etter krigene på 1650-tallet. Disse krigene førte til at det dansk-norske dobbeltmonarkiet mistet områdene Skåne, Halland, og Blekinge i Danmark, samt Jemtland, Herjedalen, Idre og Særna, og Bohuslen i Norge. Flere av kong Christian IVs kreditorer mottok landeiendommer som oppgjør for sine krav.

Det mest betydningsfulle enkeltsalget, og det største jordsalget i Nordens historie, var overføringen av all krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til bergverksmagnaten og godseieren Joachim Irgens fra Itzehoe i Holstein. Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, tilsvarende en tønne gull. Irgens fikk senere også interesser i Røros Kobberverk og utøvde betydelig innflytelse over driften av verket gjennom sin bror, direktør og lege Johannes Irgens.

Man kan karakterisere Røros som en bergstad inspirert av saksisk design, med en layout som følger prinsippene fra renessansen med parallelle gater og rettvinklede kvartaler. Det er trolig at dagens gatemønster i Bergstaden stammer fra 1600-tallet, og delvis fra de tidlige årene etter grunnleggelsen. Plasseringen av Bergstaden ble i stor grad bestemt av smeltehytta, med den første hytta plassert ved elven omtrent 250 meter nedenfor dagens hytteplass.

Gårdene på Røros ble opprinnelig bygd med hovedhuset vendt mot gaten og var dedikert til husdyrhold og produksjon av melk, smør og kjøtt. En typisk Røros-bonde var både gruvearbeider og bonde, og inntektene fra gårdsdrift, fiske og jakt var nødvendige for å supplere den beskjedne lønnen fra gruven.

Hovedbygningen på en typisk Røros-gård, hvor gruvearbeideren supplerte inntekten med husdyrhold, har en overbygd port og en inngangsdør side om side. I tilknytning til kjøkkenet finner man en rekke uthus, inkludert et eldhus, stall, fjøs-skjæle og fjøs. Disse strukturene er ofte i to etasjer, delvis oppført i upanelt tømmer og delvis i bindingsverk av skjelterverkstypen.

Røros Kobberverk ble offisielt etablert i 1644, med konstruksjonen av den første smeltehytta på Røros i 1646. Det første direktørskapet ble tatt hånd om av den tyske gruvemannen Lorentz Lossius, som etter en kort periode ble etterfulgt av Johannes Irgens. Gjennom årene ekspanderte Kobberverket til å inkludere over 50 gruver, som utvant forskjellige metaller som kobber, sink, svovel (pyritt) og kromitt. På sitt høydepunkt hadde Røros Kobberverk rundt 2000 ansatte og produserte i gjennomsnitt 990 kg rent (99.9%) kobber per dag. Storwartzområdet, som består av flere større og mindre gruver, var det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve begynte i 1645.

Verket opererte som et partisipantskap fra starten og fram til 1910, da det ble omgjort til et aksjeselskap. Etter første verdenskrig led verket under nedgangen i verdensmarkedet og var stengt i omtrent fem år på 1920-tallet. Fra midten av 1930-tallet ble verket i stor grad statseid, og det gikk konkurs i 1977.

Rørosinger er kjent for å danse rørospols og snakke rørosdialekt. På grunn av betydelig arbeidsinnvandring knyttet til gruvedriften, har dialekten sannsynligvis blitt påvirket av flere ulike språk, inkludert tysk og svensk.

Kommunevåpenet til Røros består av symbolet for kobber (venussymbolet) over korslagte bergjern og feisel. Disse redskapene er klassiske symboler for gruvedrift og representerer bergverket generelt. Kobberverkets logo har vært brukt som kommunens våpenskjold siden 1990-tallet, og det finnes som inngraveringer i smijern på tre av sidene på kirketårnet. Merket er også å finne inne i kirken, samt på portalen til Bergskrivergården og inngangen til Direktørgården, som nå fungerer som rådhus i kommunen.

Røros har ogsÃ¥ tiltrukket seg kunstnere gjennom Ã¥rene. Forfatteren Johan Falkberget (1879 – 1967) begynte sin karriere som gruvearbeider. Mange av Falkbergets romaner skildrer arbeiderne og arbeidsforholdene i gruvesamfunnet, og han fikk sitt gjennombrudd med romanen «Den fjerde nattevakt» (1923), en historisk roman satt til første halvdel av 1800-tallet. Handlingen i «Christianus Sextus-syklusen» utspiller seg pÃ¥ 1720-tallet, hvor gruvedriften igjen er et sentralt tema.

En annen kjent kunstner som tilbrakte tid pÃ¥ Røros var maleren Harald Sohlberg (1869 – 1935). Han flyttet til bergstaden med sin kone i 1902. Blant hans mest kjente verk derfra er «Fra Røros, Lillegaten», «Natt, Storgaten Røros», «Efter snøstorm, Lillegaten Røros» (ogsÃ¥ kjent som «Solbergrekka») og «Blomstereng nordpÃ¥». Sohlberg begynte pÃ¥ det siste maleriet i 1905 mens han bodde pÃ¥ Gullikstad pÃ¥ Røros, og fullførte det i Paris Ã¥ret etter. Verket ble utstilt under Høstutstillingen i Oslo i 1906 og kjøpt inn av Nasjonalgalleriet.

• Røros Bergstad ble offisielt grunnlagt i 1644.
• Plassen har siden 1980 vært innskrevet som verdensarvsted pÃ¥ UNESCO World Heritage List.
• Ble brent ned av svenskene i 1678 og 1679.
• Har ikke status som by, men bergstad. Oppsto pga. Røros Kobberverks drift i omrÃ¥det.
• Røros er Norges høyest liggende kommune (628 m.o.h.), da dets laveste punkt, Glomma, har sin beliggenhet høyere over havet (614 meter) enn noe annet sted i Norge.
• Har hatt Rørosmartna første gang i 1854.
• Den offisielt kaldeste temperaturen pÃ¥ Røros er pÃ¥ -50.4 °C og ble mÃ¥lt den 11. januar 1914 – mens den varmeste ble mÃ¥lt til +30.7 °C den 27. juli 2008.
• PÃ¥ Røros vokser det først og fremst bjørk og furu. Men ogsÃ¥ sjeldnere vekster, slik som Sibirstjernen finnes her.
• Er hjem til ett av Nord-Europas største flygesandfelt, Kvitsanden.
• Røros kommune mÃ¥ler 1 956,3 kvadratkilometer. Den sÃ¥kalte «Circumferensen» som var Kobberverkets virkeomrÃ¥de var pÃ¥ ca. 6.000 kvadratkilometer.
• Produksjonen av rent kobber ved Røros Kobberverk i perioden 1646-1977 tilsvarte 110 000 tonn.
• Kopparleden er navnet pÃ¥ veistrekningen mellom vennskapsstedene Røros og Falun i Sverige. Begge plasser har hatt gruvedrift som hovednæring.
• Har en av Norges største kirker, Bergstadens Ziir, i henhold til antall sitteplasser.
• Har et av Norges eldste fungerende kirkeorgler fra 1742.
• Var blant de første tettsteder i Norge til Ã¥ fÃ¥ elektriske gatelamper (Storgata, ca. 1896).