Verket

Røros Kobberverk tok initiativ til å organisere Det Frivillige Bergkorps for å beskytte sine verdier. Under den Store Nordiske Krigen (1700–1721) var det en fast garnison på Røros

I de eldste tidene hadde alle faste arbeidere "schikt-lønn" eller daglønn, som ble betalt ut hver måned. Året var delt inn i 13 måneder, hver på 28 dager.

Det faktum at Rørosvidda hadde grunn jorddekning på fjellet var med på å sikre at alle de gamle gruvene ble oppdaget i løpet av Verkets første driftsperiode.

Verket brakte klingende mynt til den kongelige kasse i København og til pengekistene i kjøpmannshusene i Trondheim.

Ifølge overleveringer skal det i midten av det 11. århundret ha blitt funnet stenkull i Aachen i Tyskland, noe som førte til gruvedrift i området.

I den første tiden ble nye forekomster funnet ved tilfeldigheter, ved at folk som fartet rundt omkring var fristet av finnerlønn som Kobberverket betalte.

Sommeren 1670 valgte arbeiderne ut Spell-Ola og tre andre til å reise til København med et bønneskrift til kong Christian V.

På 1670- og 80-tallet var det urolige tider, preget av streiker og dramatiske protester rettet mot Røros kobberverk.

Noen av de første innflytterne til Røros ble kommandert hit, slik privilegiene ga anledning til, men den største andelen arbeidere kom nok likevel frivillig.

Her følger en oversikt over alle gruvene til Røros Kobberverk, samt smeltehyttene som var i drift i perioden 1644-1977.