Om gruvene

Blant gruvene dreier det seg om kobber- sink-, og svovelkisgruver. I tillegg til gruvene listet opp nedenfor regnes også 15 kromittgruver som hører til Feragen kromgruvefelt, deriblant Leikgruva, Gjetsjø, Skardhøgda, Rødtjern, Gjetberget og Lergruva og så mange som 200 skjerp. Malmen ble fraktet til Trondheim der det var en kromsaltfabrikk ved Leirfossen (Leren Kromfabrikk).

Det totale antallet gruver i drift gjennom 333 Ã¥rs bergverkshistorie pÃ¥ Røros kommer da opp i 55, hvis man regner de av forekomstene som i litteraturen omtales som «gruver».

Gruvene er ført opp kronologisk med Ã¥rstall for drift (til tider kun periodisk/usammenhengende drift) og mineralangivelse – sÃ¥ langt det lot seg gjøre.

Selv om den siste gruven i Røros Kobberverks driftsperiode var Lergruvbakken gruve (1971-1977), var ikke dette den siste gruven i drift i Rørosområdet. Killingdal gruve var regnet som en av de største på Rørosfeltet, og frem til nedleggelsen i 1986 ble det tatt ut over 2,6 millioner tonn malm her. Etter Røros Kobberverks drift fram til 1891 drev Killingdal Grubeselskab, grunnlagt av Huitfeldt & Co, H. & F. Bachke og Lars Hansen, denne kobber- og sinkforekomsten. Fra 1895 ble gruven forpaktet bort til det britiske selskapet The Bede Metal & Chemical Ltd. for en periode på 50 år. Driften gikk deretter tilbake til Killingdal Grubeselskap i 1947, som på det meste hadde 240 gruvearbeidere i arbeid.

Smeltehytter tilhørende Røros Kobberverk i perioden 1646 – 1977 utgjør totalt 12.
Også her er oppføringen kronologisk.