Lars Geithe

Røros Kobberverk tok initiativ til å organisere Det Frivillige Bergkorps for å beskytte sine verdier. Under den Store Nordiske Krigen (1700–1721) var det en fast garnison på Røros

I de eldste tidene hadde alle faste arbeidere "schikt-lønn" eller daglønn, som ble betalt ut hver måned. Året var delt inn i 13 måneder, hver på 28 dager.

Det faktum at Rørosvidda hadde grunn jorddekning på fjellet var med på å sikre at alle de gamle gruvene ble oppdaget i løpet av Verkets første driftsperiode.

Ting som ikke passet inn noe annet sted, og litt praktisk informasjon.

Bilder er her gjengitt med tillatelse eller der bildet har falt i det fri (offentlig eiendom/public domain). Kun foto tatt av Lars Geithe lisensieres videre gjennom en Creative Commons-lisens (CC) BY-SA.

Gjennom 333 år har Røros absorbert impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de omkringliggende distriktene. Dette har ført til et trehusmiljø som bærer i seg mye av det beste fra norsk tradisjon.

Fredete hus og anlegg i Røros kommune per 2018.

Barokkparken i Hiort-Engan, rundt 700 meter over havet og omtrent 6 kilometer fra Røros Bergstad, ble skapt av direktør Peder Hiort (1716-1789) ved Røros Kobberverk.

En sirkumferens, eller circumferens, som det ofte refereres til i sammenheng med Røros Kobberverk, stammer fra det latinske ordet "cirkum", som betyr "rundt" eller "omkrets".

Verket brakte klingende mynt til den kongelige kasse i København og til pengekistene i kjøpmannshusene i Trondheim.

Ifølge overleveringer skal det i midten av det 11. århundret ha blitt funnet stenkull i Aachen i Tyskland, noe som førte til gruvedrift i området.

I den første tiden ble nye forekomster funnet ved tilfeldigheter, ved at folk som fartet rundt omkring var fristet av finnerlønn som Kobberverket betalte.

«Fra 1854 av skal det avholdes et marked i Røros som begynner den nest siste tirsdagen i februar og varer til den påfølgende fredagen.»

Kobber, et tungmetall med en tetthet på 8,92 g/cm³, er kjent for sin karakteristiske røde farge og er relativt mykt, seigt og strekkbart.

Den gamle faglitteraturen forteller at kruttet så smått kom i bruk på kontinentet i første halvdelen av 1600-tallet, men dette førte ikke til at fyrsettingene gikk ut av bruk.

Noen av de første innflytterne til Røros ble kommandert hit, slik privilegiene ga anledning til, men den største andelen arbeidere kom nok likevel frivillig.

Oppdagelsen av kromitt i Rauhåmmåren i 1821 førte til perioder med intens leting og gruvedrift etter dette nye mineralet frem til 1939.

Her følger en oversikt over alle gruvene til Røros Kobberverk, samt smeltehyttene som var i drift i perioden 1644-1977.

Mennesker som bosatte seg på Rørosvidda slo seg ned ved de store fjellsjøene. Ved Femund er det funnet over seksti boplasser fra yngre steinalder.

Siden jorden ble dannet for ca. 4,6 milliarder år siden, har gamle fjellkjeder blitt erodert og nye har oppstått.

Bergstaden.org har som mål å være den definitive online ressursen for alt som er relatert til Røros Kobberverks historie.

Røros er en gammel bergstad som siden 1980 har stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv.