Røros Kobberverk tok initiativ til å organisere Det Frivillige Bergkorps for å beskytte sine verdier. I 1675 bestod korpset av tre kompanier med verksbetjentene som befal. Under den Store Nordiske Krigen (1700–1721) var det en fast garnison på Røros, og i 1711 ble det bygd et lite grensefort kalt Korthaugen skanse. Krigen berørte også Norge, og de første trefningene fant sted allerede i 1709. Samme år ble det stasjonert en garnison på Røros, og fjellovergangene i Norge, fra Sul til Røros, ble nøye overvåket.
I desember 1718, da en svensk dragonstyrke nærmet seg Røros sørfra, ble Skansen demolert av garnisonen, og kommandanten marsjerte nordover til Ålen med sine soldater og væpnede bergmenn. Den 10. desember ifølge den gamle kalenderen red 700 svenske dragoner under generalløytnant Reinhold Johan de la Barre inn i Bergstaden. Hans raid fra hovedarmeen ved Trondheim, og derfra gjennom Oppdal, Innset og Kvikne til Røros, var en bemerkelsesverdig bedrift for den karolinske kavalerien, og den har fortsatt å fascinere folkets fantasi i stor grad.
Fanen til gruvearbeiderne. Den opprinnelige fanen til Bergkorpset ble anskaffet i 1778. Her vises Christian VIIs emblem, kobberverkets merke og riksløven, i tillegg til berget med malmforekomstene, en smeltehytte og en soldat.
Kruttlageret paÌŠ Skansen. Huset ble bygd omkring 1748 av deler av det gamle vakttaÌŠrnet og muren rundt omraÌŠdet.
Øverst på fanen står følgende tekst:
Mod Troskab Taperhed Fandt Friderich Den Fierde Blandt Norske Berger da Hans Fiende var Stærk, Mod Troskab Taperhed Skal Blive Christians Gierde Og Norske Berg Mænd Skal Forsvare Røraas Værk.» Under stÃ¥r følgende: «Behiertede Biergmand Frivillig Sig Skriver Til Fanen Som Participantskabet Giver – 1778.
Fanen er en kopi og henger sammen med sin motpart – hyttearbeidernes fane – i Røros kirke. Originalen finnes i Rørosmuseets magasin.
Carl Gustaf Armfeldt
Armfeldt-felttoget er et stort, episk emne i de trøndske byene. På Røros beslagla svenskene våpen, forråd og flere tonn kobber, som ble transportert til Langå skanse i Härjedalen. Etter krigen ble Røros-kobberet brukt til å betale gratifikasjoner til Armfeldts høyere offiserer. Om kvelden den 25. desember ifølge den gamle kalenderen, eller den 5. januar etter den nye kalenderen, brøt de la Barre i all hast opp fra Røros med sine dragoner. De red nordover til Haltdalen, der de sluttet seg til hovedarmeen under generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, og fulgte den under tilbakemarsjen over Tydalsfjella. Kavaleriavdelingen til de la Barre ble innkvartert i Oppdal i 11 dager og 15 dager på Røros, og det ble sagt at svenskene fikk rimelig god forpleining på disse stedene. De la Barre ble karakterisert som en human offiser i norsk lokalhistorie, og Armfeldts karolinere ble sett på som veldisiplinerte soldater.
Generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt (1666-1736) som ledet Karolinernes innmarsj i Trøndelag i 1718.
Reinhold Johan De la Barre (1660-1724). Sammen med Armfeldt var han ansvarlig for angrepet mot Trondheim i 1718.
I 1782, da Sveriges kong Gustav III hadde ambisjoner om erobringstokt i Norge, ble det opprettet to kompanier av arbeidere fra Røros Kobberverk. Fremdeles i 1808-1809 lå det en liten garnison på Røros. Etter freden ble Bergkorpset nedlagt som en del av arméreduksjonen i 1818.
Fanen til hyttearbeiderne: "Den Røraaske Bergmand som Daglig Maae Ild og Døden For Øÿen Skue Han Frÿgter eÿ Døden endog Mit i Krigens Ild Lue. Behjertede Bergmand Frivillig Sig Skriver Til Fanen Som Participantskabet Giver. Ao 1778."
Kilder
- «Bergbryting i eldre tid». Sverre A. Ødegaard. Særtrykk fra ‘Fjell-Folk’ nr. 7, 1982.
- «Rørosboka bind 2: Røros Kobberverks historie». Ole Øisang. Utgitt ved Rørosbok-komiteen, 1942.
- «Kongeriget Norge 1796». Lars Hess Bing. Gyldendal, 1796 [gjengitt i henhold til opphavsrettslige bestemmelser for skrifter som er eldre enn 70 år].
[lmt-post-modified-info]