Spell-Ola og rebellionen

Da gruvearbeiderne fikk høre om arrestasjonen, forlot de gruvene «en torsdag i november» og bega seg pÃ¥ hjemveien. De lovte hverandre høytidelig at de ikke skulle sitte ned før de fikk sin kamerat ut av fengselet. De rustet seg med «Ã˜xer, Prygler, Bøsser og Stokker» og stormet opp foran huset der Joachim Irgens bodde, og hvor ogsÃ¥ Henning Irgens nettopp da oppholdt seg.

Arbeiderne forlangte å få snakke med direktør Henning. Kammertjener Joachim var redd for at de skulle forgripe seg på nevøen, og fulgte ham derfor ut. Da Joachim og Henning opptrådte meget hissig og truet arbeiderne med kården, mistet de besinnelsen og gik til angrep på de to. De slo kammertjeneren til han falt i bakken, og hadde sikkert drept ham om ikke hans hustru (fru Cornelia Bicker), som forøvrig var høyst gravid, hadde trengt seg gjennom mengden og kastet seg over sin mann. Hun reddet nok med dette livet til Joachim, for til tross for sitt sinne fikk ikke arbeiderne seg til å mishandle en kvinne.

De stormet nÃ¥ til Mørkstuggu hvor Spell-Ola satt i bolt og jern. Arbeiderne prøvde Ã¥ fÃ¥ opp døren, men den var stengt, og da de ikke torde «bryde Kongens Jern», hentet de fra hyttsmia en donkraft og presset husveggene fra hverandre og tok ut Spell-Ola.

Den 14. november 1670 kommer Ove Bielckes resolusjon. Skrivet ble lest fra prekestolen i Røros kirke den 20. november og var to dager tidligere også blitt lest fra partisipantenens hus:

Eftersom jeg meget ugjerne har forstÃ¥tt hvordan dere bergarbeidere pÃ¥ Røros verk pÃ¥ det allergroveste og nesten uhørt har opptrÃ¥dt, mot Sr. Joachim Irgens og bergmester Henning Irgens vil jeg dere pÃ¥ min allernÃ¥digste arveherre og Konges vegne strengt befale at dere forholder dere rolig sÃ¥ dere ikke lar dere forføre av noen urolige hoder til videre grove formastelser imod nevnte gode mann, sÃ¥ dere kunne komme i enda større unÃ¥de og straff. Jeg formoder med Guds hjelp at min allernÃ¥digste arveherre og Konge selv ved sine gode menn i Bergamtets rÃ¥d lar sørge for at allting kan komme i god skikk og orden ved bergverket og vil nÃ¥ ha advart dere alvorlig om ikke videre Ã¥ forgripe dere, enten pÃ¥ deres principal Sr. Jochum Irgens eller min allernÃ¥digste arveherre og Konges bergmester, for da har dere i aller høyeste grad straff Ã¥ vente. SÃ¥ det beste er at dere tar vare pÃ¥ deres arbeide og blir fri galskapen…

Visestattholder Ove Juul hadde også sitt å si om de opprørske arbeidere på Røros. I sitt brev av 19. november 1670 som ble lest fra prekestolen i Røros kirke den 4. desember samme år, sier han blant annet:

…at ettersom jeg imot all formodning har fÃ¥tt vite hvordan bergfolkene pÃ¥ Røros utilbørlig har gjort seg oppsetsige og oprørske, ja egentlig rebelske, i det de sammenrottet seg som ved mytteri, ikke alene har de overfalt den av hans Kgl. Majestet allernÃ¥digst beskikkede bergmester Henning Irgens, men endog den fornemnste prinsipalpartisipant for verket, Sr. Jochum Irgens og traktert dem ille med hugg og slag. Til grunn har de oppgitt at en av gesellene pÃ¥ grunn av begÃ¥tte forseelser var satt i fengsel, hvilket de ved egen makt og vold selv uten tillatelse har tatt ut av fengslet…

Etter rebellionen pÃ¥ 1600-tallet ble det satt strenge straffer for Ã¥ sette seg opp mot Verket. ‘Sammenrottelser’ var bÃ¥de «en synd mot Gud» og forbundet med fare for Ã¥ bli idømt store bøter. De som stilte seg i spissen for kameratene med krav om rettferdig behandling, kunne fort miste arbeidet.