Bildefilter
Røros og landskapet i 1809
Byen og landskapet på Røros omkring 1809. Tracing utsnitt av kart i NGO, av Møller og Hansen.
Sentrum og landskapet i 1809
Sentrum og landskapet på Røros omkring 1809. Tracing utsnitt av kart i NGO, av Møller og Hansen.
Kvitsanden
En av Norges største innlandsørkener finnes på Røros.
Sandtjønna
Tjønn ved Kvitsanden landskapsvernområde på Røros.
Jernbanen i 1906
Rørosbanen, som forbinder Bergstaden med Oslo og Trondheim, ble anlagt i 1877.
Flyfoto, ca. 1935
Flyfoto over Røros.
Flyfoto over Røros
Flyfoto nord-øst
Røros med Viglfjella i bakgrunnen.
Gateoversikt
Sentrum av Røros sett fra kirketårnet.
Røraas Bergstadt, ca. 1715-18
Bykart over Røros. Tegning: Thotts samling, nr. 689. Det Kongelige Bibliotek i København
Bykart fra 1658
Det eldste kjente kartet over Røros. Legg merke til de to elveløp forbi sentrum. I smeltehytteområdet nederst til høyre er "Skärstenshÿttor", "Kopparbua" og "Garhÿtta" innskrevet. Tegning: Olaus Naucler (1626-1706). Original i Riksarkivet, Stockholm
Ved Aasengården
På vei til Aasengården, med blikk på Krogs Uldvarefabrik.
Aasen gård
Omkring år 1620 bygde Hans Olsson fra Tennes i Herjedalen gården sin på Hitteråsen.
Aasen gård
Malmfinneren Hans Olsen Aasen ryddet gården sin på Hitteråsen omkring 1620.
Rørosherredenes sykehus i 1935
Røros Kobberverk hadde sykehus i det gamle hus nr. 12 i Finneveta, også kalt "bosset". Røros kommune fikk reist sitt moderne sykehus i 1935.
Hittersjøen i 1916
Opphavet til Hyttelva på Røros.
Hitterelva på vei til Smelthytta
Hitterelva. Ifølge tradisjonen kalles elva "Hyttelva" når den renner forbi Smelthytta.
Røstplassen, ca. 1888-1895
Den lange bygningen med nederste del av veggen i mur er Murhytta, som også var en kaldrøsthytte fra 1850-årene. På vestsida av elva sees smeltehytta og vendrøsthytta.
Kurantgården, ca. 1930
Kurantgården til venstre for Smelthytta.
Smelthytta før 1953
Bilde av smelthytta og Malmplassen på Røros før 1953.
Smelthytta og Malmplassen
Sett fra kirketårnet. Slegghaugan i bakgrunnen.
Smelthytta på Røros
Smelthytta, som har huset Rørosmuseet siden 1991.
Smelthytta
Smelthytta på Røros, slik den så ut i 1888.
Smelthytta
Vasshjul
Modell av drivhjul for gruveheis og pumpeverk i Smelthytta på Røros. Hjulet til venstre er en kjerrat - et reversibelt vannhjul.
Konverter i Smelthytta, ca. 1890
I konverteren på Røros ble urenheter fjernet ved innblåsing av luft i skjærsteinssmelten.
Fundament
Del av den gamle muren under kjørekloppa til Smelthytta på Røros.
Stangvekt
Stangvekt som opprinnelig ble utviklet for å veie byggemateriale til kirken i 1780. Kom rundt 1860 i bruk som malmvekt på Kongens gruve.
Kurantgården i 1940
Kurantgården på Røros, hvor Røros kobberverk hadde verksteder og kontorer.
Rød telefonkiosk
I 1933 ble de røde telefonkioskene tatt i bruk her i landet. Den på Røros er fredet og står ved Kurantgården på Malmplassen.
Hyttstuggu
Hyttstuggu ble påbegynt i 1805 og tjente som laboratorium, materiallager og arrest.
Industriområde
Bak Smelthytta på Røros. Til venstre i bildet vises taubanebukken.
Forurenset jord
Jord forurenset av jernoksyd, bak Smelthytta på Røros.
Taubanebukk
Taubanebukk brukt til malmtransport, på inngjerdet område bak Smelthytta på Røros.
Brann i Smelthytta i 1975
Fra brannen i Smelthytta på Røros i 1975.
Smelthytta i 1975
Smelthytta ved Malmplassen etter brannen i 1975.
Blikk på Hyttelva
Ved Smelthytta, bak "fallet" som ble konstruert for vasshjulet i sin tid.
Hyttelva om natten
Skansen, ca. 1888
Krutthuset fra 1740 ble brukt som magasin for bergkrutt, og senere som arkivbygning for Røros Kobberverk. Det lille huset ved siden av var bygd i 1888 som arbeidsrom og arkiv.
Skansen, ca. 1966
Fra slegghaugen mot Skansen.
Krutthuset på Skansen i 2013
Kruttlageret på Skansen. Huset ble bygd omkring 1748 av deler av det gamle vakttårnet og muren rundt området.
Dør til krutthuset
Inngangen til krutthuset på Skansen.
Solur på Skansen
Røros Turistforening og Håkon Solli satte opp soluret ved Skansen like etter andre verdenskrig. I midten av stjernen sto en påle som var kronet med en fane i metall som svingte etter vinden.
Stor-Magrittstuggu
Sleggveien i 1910
Sleggveien var bebodd av blant annet dagarbeidere og håndverkere. Personen på bildet er antatt å være John Christensen Hitterdal, ca. 1910.
Sleggveien
Sleggveien var hjem til håndverkere og dagarbeidere.
Pers-stuggu
Huset har vært bebodd av arbeiderfamilier. Stuebygningen med loft skriver seg antageligvis fra tidlig på 1700-tallet.
Tyri-stuggu
Også kalt Ola Mæla-stuggu, sannsynligvis bygd i 1840-årene.
Jo-Mælastuggu
Også kalt Bokkstuggu, fra tidlig 1800-tall.
Spjell-stuggu
Spjell-stuggu dukket opp i Sleggveien i 1860.
Langs-Stuggu
Også kalt Løssi-stuggu.
Sprøytehuset
Huset ble tatt i bruk som brannstasjon fra 1830-årene til ca. 1950.
Storflommen i 1934
Flom i Hyttelva på Røros den 7. mai 1934.
Hyttelva, sett fra Raubrua
Røroskirka, sett fra Raubrua
Kirketårnet på Røros i kveldssol den 30. juni 2022 kl. 23:32.
Aspaasgården ved Øvre Bru
Øvre bru med gårdsbebyggelsen Bruenden og Aspåsgården. Gården ble i 1917 flyttet fra Røros til Sverresborg i Trondheim.
Aspaasgården
Gården fikk den utforming som sees på bildet i 1790-årene av snekker og daværende eier Per Andersen Indset.
Aspaasgarden i 1938
Aspaasgården fra Røros ble solgt i 1909 til Sverresborg, og flyttet dit i 1917.
Flanderborg i 1944
Bydelen Flanderborg på Røros.
Flanderborg
Bydelen «Philanderborg» er som en forstad til Røros.
Øvre Flanderborg, ca. 1880-1890
Hovedhuset til Myregården som vises i midten ble etter 1890 flyttet til Kongens gruve som ingeniørbolig.
Flanderborg i 1914
17. mai 1914 på nedre Flanderborg på Røros.
Hyttelva
Sett oppover fra Nybrua. Smedveta til høyre i bildet.
Stigersveien
Stigersveien ved pressemuseet Fjeld-Ljom.
Fjeld-Ljom i 1917
Redaksjonslokalet og trykkeriet for avisa Fjeld-Ljom, som idag er et pressemuseum. Personene i bildet er fra høyre: Ole H. Strømmevold (1881-1942) og Kristian Floor (1877-1926).
Pressemuseet Fjeld-Ljom
I januar 1886 kommer lokalbladet Fjeld-Ljom for første gang ut på Røros. Det siste nummeret så dagens lys i 1979.
Linotype
Linotype i Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros. Denne ble kjøpt brukt fra Stavanger Aftenblad. Slike settemaskiner kom i vanlig bruk rundt 1911-1914.
Avistrykkeri
Maskin i pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros.
Vasspost nederst i Storgata, ca. 1880
Vassposten i høyre hjørne. Motiv med blikk på Huus no. 1.
Directeurens Huus
Direktørens hus i Bergmannsgata.
Kjerkgata, ca. 1900
Kjerkgata på Røros.
Storgata i 1865
Bildet viser den midterste av tre vannposter i Storgata. Den nederste vannposten befant seg i bakgården til Direktørgården.
Stengelgården
Gården er oppkalt etter Otto Christian Stengel (1794-1890), som var berglege på Røros i 61 år.
Rasmusgården i 1914
På venstre side vises Tronshartgården som ble flyttet til Sverresborg i 1926.
Rasmusgården
Gården omtales for første gang i 1722. Eier var da Anders Vintervold, gift med Maren Rasmusdatter.
Fjøset til Rasmusgården
Gården omtales for første gang i 1722 og eies siden 1998 av Fortidsminneforeningen.
Interiør Rasmusgården
Interiør fra Rasmusgården. Stuen, som var utstyrt med ovn, var både arbeidsrom, oppholdsrom og soverom.
Bakgården til Rasmusgården
Anlegget består av våningshus og sammenhengende stall, fjøsskjul og fjøs.
Martnan i Rasmusgården
Fra Rørosmartnan i Rasmusgården.
Bekholdtgården i 1943
Bekholdtgården i Storgata på Røros.
Bekholdtgården
Bekholdtgården i Storgata. Skiltet til Lars Skancke Dame og Herreskrædderi sees til høyre for inngangen.
Bekholdtgården i 1943
Bekholdtgården i Storgata.
Bekholdtgården i 1948
Gården kalles «Bekholdtgården» etter Fru Pernille Bekholdt, som kjøpte gården i 1900.
Bekholdtgården
Gården er oppkalt etter Fru Pernille Bekholdt, som kjøpte gården i 1900, men allerede i 1771 stod det en gård på denne plassen.
Storgata i 1920
Vinter i Storgata. Bekholdtgården til venstre.
Lasskjører i Storgata i 1905
Personen på bildet er John Larsen Tørres i 1905. I dette huset startet fototgraf Iver Olsen sin fotografiske forretning i 1868. Sønnen Ole Iversen Buck tok over forretninga bare 17 år gammel da faren døde i 1884.
Finnegården
Gården er oppkalt etter bergskriver Jens Finne, som kjøpte eiendommen i 1720-årene.
Interiør fra Finnegården
Innretningen er fra 1890-tallet med tapet som er tenkt å illudere gyldenlær. Tapetet er trolig produsert i Belgia og var svært kostbar i samtiden.
Interiør fra Finnegården
Finnegården er den eneste, i tillegg til Direktørgården, som har en nærmest intakt gårdsstruktur.
Filade i Finnegården
Filade i Finnegården. En "filade" vil si at dørene mellom alle rommene ligger på linje, slik at det er mulig å se gjennom hele huset i lengderetningen.
Interiør fra Finnegården
Handelshuset Engzelius har satt tydelige spor i gården, først gjennom hovedombygging og de svært påkostede interiørene fra 1879 til ca. 1890.
Interiør i Finnegården
Her er det anlagt en suite med finstuer mot Bergmannsgata, en "filade", dvs. at dørene mellom alle rommene ligger på linje.
Aalumgården i 1917
Tidligere eier var Anders Aalum, proviantskriver ved Røros Kobberverk 1699-1716. Gården var lokale for Røros Sparebank i perioden 1894-1973. I andre etasje fantes leiligheter for banksjef og kasserer.
Bredalsgården
Postverket har leid lokaler i gården i to perioder, med kontorer og ekspedisjon i første etasje og leilighet for postmesteren i annen.
Uthusrekke Bredalsgården
Firmaet Engzelius hadde garveri i bygningene en periode.
Bredalsgården
Gården er oppkalt etter Abraham Bredal. Han var beskikket gjestgiver på Røros fra 1758, og hadde rett til å handle med brennevin og medikamenter.
Dybdalsgården i 1932
Tekst på skilt mot Bergmannsgata: Bergstadens vel´s Kaffestuggu. Tekst på skilt mot veta: Kaffestuggu. Breidablikk. Bergstadens vel overtok gården i 1922.
Dybdalsgården
Det opprinnelige huset ble kjøpt i 1748 og oppkalt etter Peder Dybdal, hyttskriver ved Femund hytte.
Bensinstasjon, ca. 1935
Bensinstasjon på tomta til Per-Amundsagården.
Per-Amundsagården
Fra bakgården til Per-Amundsagården. Årstall ukjent
Per-Amundsagården rives
Gården ble demontert etter 1925 for mulig oppførelse på Norsk Folkemuseum.
Per-Amundsagården
Fra bakgården til Per-Amundsagården. Årstall ukjent.
Per-Amundsagården
Bakgård med stall og fjøs.
Per-Amundsagården
Gården slik den ser ut idag ble antageligvis oppført på slutten av 1700-tallet.
Rørospols
Polsdansere i Rørosdrakt.
Martnan i 1914
Bildet er tatt i ferdagården til Oline og Peder Kjelsberg i Ellensveta på Røros i 1914.
Rørosmartnan
Den første martnan på Røros ble avholdt i 1854. I nyere tid besøker mellom 60-80 000 mennesker Røros de fem dagene martnan varer.
Fra Rørosmartnan
Stirling Station - fra Rørosmartnan.
Måssåkjøring, ca. 1900
Måssåkjører Per Tørres'a (Peder Tørresen Dalen) med oksen i gårdsrom på Røros, ca. 1900.
Bergskrivergården i 1946
Her hadde Røros Kobberverk sin administrasjon.
Bergskrivergården
Røros Kobberverks administrasjonsbygning fra 1780-årene.
Leighgården, ca. 1900
Handelsgården til Morten Leigh, som han kjøpte i 1806.
Butikkinteriør, ca. 1870
Bilde av butikkinteriør fra Leigh-bua, ca. 1870. Det var kjøpmann Engzelius' forretningsgård på Røros.
Interiør Leighbua, ca. 1920/25
Butikklokale hos firmaet Engzelius i Leighbua i Storgata på Røros, ca. 1920/25.
Leighgården
Gården var prestegård i tidsrommet 1728-1806 og butikklokale etter 1806.
Abildgaards våpenskjold
Abildgaard betyr «eple-/frukthage», og på våpenskjoldet finner man hjelm og utskårne epler. Peter Abildgaard var gift med søster av verksdirektør Peder Hiort, og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode.
Abildgaards restaurerte våpenskjold
Abildgaard betyr «eple-/frukthage», og på våpenskjoldet finner man hjelm og utskårne epler. Peter Abildgaard var gift med søster av verksdirektør Peder Hiort, og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode. Dette bildet viser våpenskjoldet etter restaureringen i 2017.
Direktørgården i 1925
Midt i bildet vises bensinpumpa fra Engzelius' bensinstasjon som lå på motsatt side av gata, der Per-Amundsagården er idag.
Direktørgården i 1944
Hjemmet til Catharina Borchgrevink, nå rådhuset på Røros.
Direktørgården
Hjemmet til direktør for Røros Kobberverk Leonard Christian Borchgrevink fram til 1772.
Direktørgården under restaurering i 2021
Aalumgården
Gården nevnes for første gang i forbindelse med proviantskriver Anders Aalum i 1690-årene.
Røros marked, ca. 1900
Boder og handel i Kjerkgata under «Røros Marked» rundt 1900-tallet.
Sangerhuset, ca. 1936
Bygningen ble oppført for Røros Sangforening i 1907 etter tegninger av Alfred Getz, daværende direktør ved Røros Kobberverk.
Sangerhuset i 1983
Sangerhuset på Røros.
Sangerhuset
Bygningen ble oppført for Røros Sangforening i 1907.
Proviantskrivergården
Bygningen er antakelig oppført i 1827 sammen med et stort magasinhus i laftet tømmer og med valmtak.
Proviantskrivergården, 1950
Bakgården til Proviantskrivergården i 1950. Dette er den eneste borgarstugguen som er bevart på Røros.
Skanckegården, 1929
Gården ble revet i 1929. I 1974 ble Rørosheimen bygd her, med møtelokaler og kino. I 2010 ble bygget omgjort til private leiligheter.
Storgata i 2002
Det rosafargete rådhuset til venstre i bildet.
Mørkstugata, ca. 1900
Fra Mørkstugata, nedover til Bergmannsgata.
Mørkstugata, 1890-1900
Vårløsning med djupe hjulspor. På bildet vises Johannes Dahl og Jens F. Finborud.
Mørkstugata
Mørkstugata har navn etter "Mørkstuggu", som var Røros Kobberverks arresthus.
Mørkstugata om vinteren
Røros apotek
Apoteket på Røros ble opprettet i 1821.
Apotekergården
Apotek i Mørkstugata på Røros fra 1855 til 1992.
Interiør fra apoteket, ca. 1936
Hus nr. 19 ble flyttet til Mørkstugata av apoteker Henrik Georg Schamvogel i 1855. Apoteket ble rundt 1936 dekorert av teatermaler Kåre Hegle fra Steinkjer/Oslo.
Slurrveta
Mellom Mørkstugata og Lorentz Lossiusgate. Også kalt musveta.
Mørkstuggu
Brukt som arresthus til Røros Kobberverk. Var opprinnelig en enkel trekasse uten vinduer.
Fjøset til Jonasgården
Det fredede fjøset til Jonasgården er fra før 1850.
Jonasgården i 1946
Bakgården til Jonasgården i Kjerkgata i 1946.
Jonasgården
Det fredede fjøset er fra før 1850.
Kirke og hyttklokke
«Såvel morgen som etter fritiden middag og ved skiktets slutning ringes med den dertil bestemte klokke ...» Hyttklokka som er støpt i 1773, sannsynligvis det mest kjente motivet fra Røros.
Fra Mørkstubakken
Brødrene Krogs Uldvarefabrik
Etablert i 1914, som en videreføring av Christofer Olsen Sollies fargeri i Farjargården på Røros (etablert i 1860) og flyttet til et betonghus bak Rammgården våren 1942. Fabrikken ble nedlagt i 1990.
Veveriet hos Brødrene Krogs Uldvarefabrik, ca. 1919
På bildet sees Berit Kirstine Hersjedal og Marie Gunelie Knutsen.
Spinneriet hos Brødrene Krogs Uldvarefabrik, ca. 1919
Ullvarefabrikken hadde spinneri og veveri og tok i mot stoff til farging. I siste produksjonsfase produserte fabrikken telt, sengetøy og soveposer.
Røros sett fra Ol-Kanelesaveien
Røros sett fra Ol-Kanelesaveien
Erzscheidergården
Når man forfølger historien til gården møter man først Peder Dax i 1762. Idag er denne gården et hotell.
Kirka sett fra Kvennhusveien
Tørresgården i 1957
På hjørnet vises trafokiosken. Trafoen (eller transformatoren) ble brukt til å tilpasse spenningen mellom kraftoverføringsnettet og forbrukernettet.
Krysset Spell-Olaveien og Garmakerveien
Persan i 1948
Eksteriør fra Persan i Svenskveien på Røros.
Harald Sohlberg
Byste av maleren Harald Sohlberg (1869-1935). Bysten er modellert av Hans Holmen.
Efter snestorm, Lillegaten Røros
"Efter snestorm, Lillegaten Røros". Malt av Harald Sohlberg (1869-1935) i 1903. Olje på lerret, 90,5 x 60,5 cm.
Etter snøstorm i Litj-gata
Etter snøstorm i Litj-gata på Røros.
Øverst i Kjerkgata
Motivet ble til to bilder malt av Harald Sohlberg i 1903; «Fra Røros, Lillegaten» og «Efter snestorm, Lillegaten Røros» - også kjent som «Solbergrekka».
Solbergrekka i 1940
Ved Harald Sohlbergs plass, øverst i Kjerkgata.
Kirketårnet i 1958
Kirketårnet, før tilbakeføring til originalfarger i 1962.
Øverst i Kjerkgata
Thomasgaarden i 1971
Utendørs skilt på fasaden til Thomasgaarden i Kjerkgata 48 på Røros.
Thomasgaarden i 1939
Bakgården til Thomasgaarden.
Thomasgaarden
På 1800-tallet besto gården av hovedbygning, kjøkken og eldhus, stabbur, fjøs, skjul og gjødselrom, gårds- og ferdastall samt smie.
Skilt på Thomasgaarden
Galleri Thomasgaarden i Kjerkgata 48 på Røros. Skiltet er malt av Ela Monsen (1919-1978).
Kjøkkenet på Thomasgaarden
Var i bruk som café i Thomasgaarden.
Bakgården til Thomasgaarden
Kirkeområde
Inntegnet over bykartet er kirkegården slik den var plassert mellom 1650-1780.
To modeller
Modellene til den nye kirken, laget av Peder Ellingsen i 1777.
Røros kirke i 1911
Gårdsrom i Åsveta
Gruvearbeider Henrik Jonsen Bjørgum (1745-1818) var den første beboeren. Etter Oliver M. Aasens (Bøssemager) død i 1917 flyttet Jakob Ødegård husene til setervollen i Vola. Bildet er tatt mellom 1904-1917.
Røros kirke i 1914
Røros kirke sett fra den øvre kirkegården i 1914.
Røros kirke
Kirka sett fra den øvre kirkegården.
Røros kirke
Sett fra Slegghaugen.
Røros kirke
Røros kirke, også kjent som "Bergstadens Ziir".
Kirketårn med stillas
Fra restaureringen av tårnet til Røros kirke.
Gravkapell fra ca. 1787
Gravkapell hvor Catharina Borchgrevink lot gravlegge familiemedlemmer fra Borchgrevink-, Finne- og Krogh-slekten.
Det Borchgrevinkske gravkapell med stillas
Over kapellets tak er det montert et stillas med en plastduk for å hindre vanninngang, slik at tømmeret kan tørke.
Litj-trapp
En trapp gjennom kirkemuren til bruk de gangene portene var stengt.
Hiort-kapellet
Hiort-kapellet med prydhage nedenfor sett fra tårnet til Røros kirke.
Prydhage ved Hiort-kapellet
Inngang til Hiort-kapellets tilhørende prydhage ved siden av Røros kirke. Foto: Einar Aasen, 2002
Peder Hiorts gravkapell
Kapellet stod ferdig omtrent samtidig som Røros kirke i 1784. Kapellet ble bygget av verksdirektør Peder Hiort (1716-1789), som ligger balsamert her.
Hiort-kapellet, ca. 1784
Utsmykning av fasade over inngangspartiet til Hiort-kapellet, på sørsiden av Røros kirke.
Hiortkapellet i 1938
Utdeling av ull fra Hiort-kapellet på Røros i 1938.
Merkelapp Hiorts Stiftelse
Ved sitt testamente av den 16. august 1788 skjenket Peder Hiort sin formue på 30 800 riksdaler til en stiftelse for å bedre levekårene til befolkningen.
Kirkegårdstrapp
Trapp til den øvre kirkegården på Røros.
Bygningsmateriale
Utslitte tømmerstokker fra Røros kirke, 1784.
Fyllmasse
Slaggsten brukt som fyllmasse i murarbeidet (1780-84) til Røros kirke.
Kirkespon av furu
Kirkespon er alltid håndkløvd og mest mulig vinkelrett på årringene som sikrer at trefibrene forblir hele og gjør overflaten mer vannavstøtende. Kirkespon er normalt 10-15 cm bred og 45-60 cm lang med en svak avsmalning i lengderetningen.
Restaurering, 1912-1914
Bildet er fra restaureringsarbeidet i Røros kirke mellom 1912 og 1914. Mannen i midten er muligens A. Holden.
Keramikkfliser
Denne keramikkflisen ble lagt i våpenhuset i Røros kirke i 1904. På flisens underside til høyre kan man lese navnet til fabrikanten «Alfred Regout & Co. - Holland - Maastricht».
Gudstjeneste i 1905
Det var først i 1883 at kirka fikk fire vedovner til oppvarming. Foto: Carl Sandberg-Hansen, 1905.
Gudstjeneste, ca. 1900
Fullsatt kirke på Røros, tidlig 1900-tall.
Orgelmontering
Det nye orgelet er på 33 stemmer og inneholder tilsammen bortimot 2 000 piper.
Bakvegg i Røros kirke
Kongelosje med orgelet fra 1966 over inngangen i Røros kirke.
Lysekrone i Røros kirke
Lysekrone i Røros kirke - hamret i Trondheim og forkobret i Smelthytta på Røros. Gave fra Nidaros menighet, ca. 1914.
Røros kirke i 2009
Fra restaureringen (2008 - 2010) i hovedrommet i Røros kirke. I midten vises alterseksjonen.
Alterseksjon i Røros kirke
Alterseksjon i Røros kirke slik den så ut før oppussingen som ble ferdigstilt i 2010.
Døpefont
Døpefont i Kleberstein (vekt ca. 400 kg). Gitt til kirken av Frk. Karen Dahl i 1914.
Bergkorpsets fane med verkets logo
Fanen til gruvearbeiderne. Den opprinnelige fanen til Bergkorpset ble anskaffet i 1778. Her vises Christian VIIs emblem, kobberverkets merke og riksløven, i tillegg til berget med malmforekomstene, en smeltehytte og en soldat.
Den hellige treenighet
Bildet har opprinnelig hengt i den gamle kirken. Maler: Peder Andersen Lilje, ca. 1700.
Altermaleri i Røros kirke fra 1792
Malt av Johan Jørgen Lyng (1756-1793) i 1792.
Røros kirke 1650-1784
Den gamle basilika-kirken på Røros. Maleriet er en gave fra Anna Marie Falkberget. Malt i 1950.
Irgens-epitafiet i Røros kirke
Epitafium av Johannes Henrikssønn Irgens (1607-1659) og hans hustru Elisabeth Sophie Henningsdatter født Arnisæus (1620- 1694). Ukjent maler (1668?).
Røntgenopptak av Irgens-epitafiet
Røntgenopptak av Irgens-epitafiet. Legg merke til den opprinnelige utformingen av Elisabeths positur og hender.
Døpt i 1789
Bokside fra år 1789 i kirkebok på Røros. Teksten i firkanten nede til høyre opplyser tilsynelatende om dåpen til Peder Hiorts (uekte) barn.
Orgelskap
Peder Ellingsen fikk i 1787 utbetalt 60 riksdaler for dekorasjon av barokkorgelet i Røros kirke.
Barokkorgel fra 1742
Bygd for den gamle kirken på Røros i 1742. Restaurert 1994-1996.
Klaviatur
Barokkorgelet i Røros kirke ble bestilt i 1740 og hadde kostet 230 riksdaler ved ferdigstillelsen i 1742.
Orgelpiper
Pipene i barokkorgelet i Røros kirke. Orgelet har 10 stemmer og er et av de eldste fungerende kirkeorgler i Norge.
Tårnrommet i Røros kirke
Her oppbevares bl.a. én av de gamle urskivene til klokketårnet som ble byttet ut i 1910.
Bærestol i tårnrommet
Bærestol i Røros kirke. Slike lukkede bærestoler kalles 'Sedan' og var i bruk til langt ut på 1800-tallet.
Kirkemodell
En av 2 modeller laget av Peder Ellingsen i 1777.
Kirkeklokke
Klokke i tårnet på Røros kirke. Støpt av Lars Rustad i 1882.
Urverk i Røros kirke
I 1782 ankom Røros kirkes første urverk fra Sverige. Dette ble skiftet ut i 1910 med det nåværende som ble laget av urmaker Syrstad fra Steinkjer.
Del av kirkeinteriør
Fra den gamle kirken på Røros (1650-1784). Bildet er tatt i forbindelse med en museumsutstilling i Aasengården, ca. 1930.
Kapellet
Røros kapell på den øvre kirkegården ble bygd i 1962. Kapellet har 220 plasser. Arkitekt: Erik Guldahl.
Volqvartzgården
Gården har navnet sitt etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns (død 1695).
Farjar-gården
I Kjerkgata.
Langknut-gården
Gården har navnet sitt etter en bruker som bodde her i 1660-årene.
Tysk-gården, ca. 1915
På skiltet mellom vinduene kan man lese om E.O. Strøms virksomhet: Indramning av Billeder. Skildtmaling. Tapetsering. Indlægning av Vinduesglas.
Tysk-gården
Denne gården har fått navn etter eierfamilien i 1600- og 1700-årene, bergmannsslekten Knob eller Knoph.
Rammgården i Kjerkgata
Rammgården
I 1844 kjøpte Johan Nataniel Ramm gården som nå bærer hans navn.
Bakgården til Rammgården
Utleieleiligheter til Vertshuset på Røros.
Kjelsberggården
Bygningen som den står i dag ble reist av hyttemester Michael Brinchmann i begynnelsen av 1800-årene.
Skanckegården
Hus no. 83, 84, 85 i Kjerkgata 28 på Røros.
Skanckes våpenskjold
Et skjold med et menneskeben (skank) kledd i rustning (harnisk) og med en spore, samt hjelm.
Sættems Hotel, før 1948
De to gårdene ovenfor Sættems Hotel ble revet henholdsvis i 1948 og 1969. Nå går Henrik Grønns vei her.
Alf Skanckes bensinstasjon, ca. 1936
Bensinstasjonen ble bygd på tomta etter Dalengården i Kjerkgata.
Litjgata
Kjerkgata, «Litjgata», sett ovenfra.
Mikjel Aspås-gården, ca. 1940
Det laveste av husene ble revet i 1948/49 og det til høyre i 1969. Vi ser nedover Kjerkgata.
Kjerkgata i 1894
Sett oppover fra Nilsenhjørnet. De to nederste gårdene på venstre side ble overtatt av Røros Samvirkelag i 1907.
Kjerkgata
Litjgata, som den også blir kalt, fikk sitt nåværende utseende i 1870- og 80-årene.
Nilsenhjørnet
Til høyre i bildet sees skiltet til baker Paul Odin Nielsen, som ga navn til gatekrysset Nilsenhjørnet. Nielsen kjøpte gården i 1886.
Kjerkgata om vinteren
Johnsengården
Oppkalt etter malermester John Johnsen, som kjøpte gården i 1892. Etter Johnsens død i 1915 ble gården solgt til Røros kooperative selskap som i 1939 rev den til fordel for sin nye forretningsgård.
Sentrum, 1914-1921
Folkeskolebygningen fra 1884 til høyre. I bakgrunnen til venstre for kirken sees Tuberkulosehjemmet fra 1914. Foran med dragvogn står bybud Anders Nilsen Tørres.
Smågjellan i 1914
Bergstaden sett fra sør mot nord. Fra venstre ser vi Nygata, Gammelskola, Hallgrengården, kirka og Kjerkgata. Gjellen i forgrunnen, kalt Smågjellan, var gammelveien til Litjmoen.
Kvennhusbrua, ca. 1890-1900
Røros bergstad sett fra Øra. Kvennhusbrua i forgrunnen.
Parken ved Turistkontoret
Bergmannen og hans hustru
Monumentet ble avduket i 1966 og er modellert etter Ane Margrete og John Svendsen fra nedre Håneset. Modellert av Sivert Donali.
Fattighuset på Røros, ca. 1940
Bilde fra fattighuset på Røros, bygd i 1827. Bygningen sto omtrent der Reiselivets Hus er nå og ble revet i 1946.
Bergstadens Hotel i 1917
Slik bygningen så ut tidligere, utført i Sveitserstil.
Hartzgården
Gården har fått navn etter kullfogd og stabskaptein i Bergkorpset, Nils Olsen Hartz (1768-1842).
Hartzgården i 1939
Gården har fått navn etter kullfogd og stabskaptein i Bergkorpset, Nils Olsen Hartz (1768-1842).
Drengestue til Hartzgården
Hartzgårdens drengestue i forgrunnen er fra siste kvartal av 1700-tallet og sto opprinnelig på Rørosgård.
Røros Turisthotell og Hiortkjerka
«Hiortkjerka» til Peder Hiort (1716-1789) ble flyttet fra Engan til Rørosmuseets anlegg ved Doktortjønna i 1949. I 1983 ble Hiortkjerka flyttet tilbake til sin opprinnelige tomt i Engan.
Øren Brug, ca. 1901-1920
I bakgrunnen vises slegghaugen. Til venstre vannrenna som fraktet vann til stamphuset. Skansen i bakgrunnen til høyre. Øren Brug i forkant.
Tømmermottak i Gjøsvika, ca. 1956
Gjøsvika sagbruk på Røros, anlagt av Røros Kobberverk.
Eidet smelthytte, før 1887
Eidet smelthytte i Ålen ved Gaula. Smelthytta var i drift fra 1834 til 1887.
Christianus Sextus
I 1723 ble det funnet kobber mellom Storkletten og Orvsjøen. Den gruven som ble anlagt der, fikk først navnet Sandtjernan gruve, senere Christianus Sextus.
Killingdal gruve i 1896
Killingdal gruve, i drift fra 1674-1891 og igjen fra 1891-1986, er med sine 1 446 meters dybde en av Nord-Europas dypeste gruver.
Kongens, 1896-1923
Flotasjonsanlegget på Kongens gruve på Røros. Isolatorer kan skimtes på veggen til vaskeriet til høyre i bildet. Vaskeriet brant ned i 1923.
Kongens gruve, ca. 1900
Dagskjæring ved Kongens gruve., ca. 1900.
Gruvelokomotiv ved Kongens gruve
Kongens gruve var i drift fra 1736 til 1945. Lokomotivet ble produsert ved Siemens fabrikk i Tyskland.
Kongens etter 1889
Fra Kongens gruve med kontorbygg (lys panelt bygning), fjøs, stabbur, vedskjul og utedo. Bygningen med valmtak var Ingeniørbolig som opprinnelig hadde stått på Flanderborg på Røros.
Storvola
Høst på Storvola - tåke på Røros.
Storvola mot Djupsjøen
Fyrsetting
Fyrsetting etter gammel metode på Storwartz. Til høyre i bildet sees Kjell Prytz.
Storbrakka, 1870-80
Interiør fra Storbrakka på øvre Storwartz gruve.
Stenvelter
Stenvelter på Øvre Storwartz. Til høyre i bildet vises ruinene etter den gamle mannskapsbrakka.
Gruvesjakt
Gruvesjakt ved øvre Storwartz.
Nedre Storwartz
Ved innkjørselen til Nedre Storwartz.
Nedre Storwartz, 1890-1900
Nedre Storwartz, 1890-1900. Helt til venstre i bildet skimtes deler av hjulhuset ved Ny-sjakta. Bakerst til venstre sees Scheidehuset og bygningen til høyre er Vaskeriet.
Flotasjonsverket på Storwartz
Interiør fra flotasjonsverket på Storwartz gruve.
Nedre Storwartz i 2012
Driftsbygninger og flotasjonsanlegg på Nedre Storwartz. Området har tidligere blitt brukt til bl.a. leirskole og område for NM i kiting.
Nedre Storwartz
Flotasjonsanlegget på nedre Storwartz.
Nordviglan
Nordviglan sett fra Storvola.
Heishuset ved Olavsgruva
Herfra starter taubanen til Storwartz som ble brukt til å frakte malm fra Olavsgruva siden 1941.
Solskinnshytta
Hytta var mannskapsbrakka for Olavsgruva som ble flyttet hit fra Melhus i 1947.
Gruvemuseet i Olavsgruva
Nedgangen til Nyberget og Olavsgruva
Kobberirr
Oksydert kobber i Nyberget gruve.
Kobberirr
Oksydert kobber i Nyberget gruve.
Lorthølet
Den lyse stripen på veggen markerer den gamle vannstanden i Nyberget gruve.
Stige
Stige laget av trestokk. I Nyberget gruve.
Fyrsetting i Nyberget
Kopi av fyrsetting i Nyberget på Røros. Fyrsetting var en gammel bergbrytingsmetode.
Kjerrespor
Synlige kjerrespor i liggen etter mange års kjøring med jernbeslåtte hjul i Nyberget gruve.
Vanndam i Nyberget
Vannstanden i Nyberget gruve varierer med årstidene og tilgangen på bl.a. smeltevann.
Trapp i tre mellom Nyberget og Olavsgruva
Trapp i metall mellom Nyberget og Olavsgruva
Trappa forbinder Nyberget gruve (1650-1731) med Olavsgruva (1937-1972).
Fra ladebrakka i Olavsgruva
Til høyre i bildet vises batteriet til en gruvelykt av typen "Edison Cap Lamp Model P".
Batterier i ladebrakka i Olavsgruva
Batterier til bruk for en "Edison Cap Lamp", en gruvelykt som monteres på gruvehjelmen. Denne typen ble laget for første gang i 1940.
Hodelykt
Hodelykt med batteri. Ved ladestasjonen i Olavsgruva.
Oppsamlingsbasseng i Olavsgruva
Tilsig fra regn og snøsmelting blir pumpet til bassenget før det blir pumpet ut av gruva.
Gravemaskin i Olavsgruva
Da Olavsgruva ble nedlagt i 1974, ble mye av det tunge utstyret etterlatt.
Gruvelokomotiv
Akkumulatorlokomotiv med vogn i Olavsgruva.
Boreutstyr
Pressluftbor og annet verktøy i Olavsgruva.
Pauserom i Olavsgruva
Stolene er "hjemmesnekret" av gamle dynamittkasser.
Pin-up i Olavsgruva fra 1972
En av de siste av flere pin-ups som henger igjen i Olavsgruvas pauserom.
Sjakt til malmfordring i Olavsgruva
Malmen ble brutt i det øvre laget og beveget seg nedover i denne sjakten, og fylte opp gruvevogner som sto parkert her.
Muggsopp i Olavsgruva
Det hvite materialet til venstre i bildet er muggsopp.
Ved Bergmannshallen
I Olavsgruva.
Bergmannshallen i Olavsgruva
Benkene er for publikum, mens de overværer en omvisning, konsert eller lignende. Hallen oppsto da en malmåre ble utvunnet her, ca. 50 meter under overflaten.
Dalsveien
Gården i Mølmannsdalen
Gården i Mølmannsdalen
Gården i Mølmannsdalen.
Johan Falkberget i 1906
Johan Falkberget (1879-1967). Bildet er tatt da han bodde i Ålesund, og var redaktør i den sosialdemokratiske avisen 'Nybrot' i 1906-07. Foto: Enok O. Simonnæs 1906. Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal
Peder Hiorts anlegg i 1941
Fra Engan, direktør Peder Hiorts (1716-1789) anlegg.
Peder Hiorts anlegg i 1969
Muren er sannsynligvis bygd opp av rester av Peder Hiorts "1200 alens mur".
Lysthuset - Hiortkjerka
Lysthuset var bygd som et lite kapell med klokketårn på gården Tyvold Søndre. Det fantes også to andre lysthus på eiendommen. Om høsten ble disse delvis brukt som høyløer.
Kanon og mannskap
Reproduksjon av bilde som er tatt ved Synnervika, Femunden mellom 1942-44. Bildet viser prøveskyting med en 15 cm sFH 18 (schwere FeldHaubitze 18).
[lmt-post-modified-info]